Mens vi var i Portugal, døde min morfar. Han hadde vært syk siden jul. Men til jul følte han seg frisk, men med litt hoste. Det var strupekreft. Langsomt ble han svakere og tynnere, og da man fant spredning til lungene, skjønte alle at nå var festen over. Morfar holdt humøret og stilen til det siste, og heldigvis fikk han dø til slutt. Jeg kommer til å savne ham mye – men han har også gitt meg mange gode minner og leveregler og sunn fornuft.


Jeg satt og snakket med ham i julen, og synes lyset var så flott, så jeg hentet kameraet og tok noen bilder av ham. Det ble jeg enda mer glad for da ting gikk som de gjorde etter jul. Bildene ble flotte, og morfar hviler under blodbøken mine oldeforeldre plantet på kirkegården i Stavanger.